Så enkelt og godt å bidra!
Heldige meg fikk reise til Tanzania med Norsk Nødhjelp – Fra hånd til hånd (NN). Reisen var for frivillige, men da det var en billett til overs fikk jeg også, som lang og tro giver, tilbud om å kjøpe denne. Ingen ting å nøle med, jeg dro og fikk mitt livs sterkeste reiseopplevelse.
Når flyet går inn for landing ser jeg ut på et grønt og frodig landskap, kanskje ikke akkurat det man vanligvis forbinder med «Afrika», men det er tross alt regntid. Hjertet mitt jubler, det kribler i kroppen, jeg er superklar og superspent, spesielt til å besøke barnehjemmet som NN er en viktig og pålitelig bidragsyter til. Vi blir hentet i biler på flyplassen, og, ikke uventet, er trafikksikkerhet og HMS ikke helt det samme som hjemme i Norge. Men valget er enkelt, bli igjen på flyplassen eller hold fred og heng på.
Besøket på barnehjemmet lever opp til forventingene og vel så det. Barna er glade og trygge i sin tilværelse her og nå. De smiler og ler, søker velkjente løft-meg-opp og tull-og-tøys lek, få-se-på-det-rare-lyse-håret-ditt-lek, få trykke-på-telefon og pulsklokken-din-lek (hvor de for øvrig finner menyer og innstillinger jeg ikke visste om). Og så lærer de oss danseleker og klappeleker. Det bor noen få eldre barn der også, og som ungdommer flest er de liksom ikke så opptatt av oss besøkende. Men de lyser opp og smiler og snakker ivrig når vi gir dem oppmerksomhet. Et tydelig tegn på trygghet i tilværelsen. Mitt hjerte jubler, tenk så heldig jeg er som gjennom å være giver til NN er med å bidra til barnas smil og trygghet!
Det er ikke bare fryd å besøke barnehjemmet. Vi får nemlig høre om bakgrunnen til barna. Mange er funnet forlatt for å dø. Og når vi får høre historien til en av NNs lokale representanter gjør det fysisk vondt i hele kroppen. Gjennom sin yngre barndom blir hen behandlet som en slave i sitt eget hjem. Med fysisk avstraffelse, umenneskeliggjørende kallenavn og behandling. Som ung ungdom rømmer hun mot ukjent mål: med ett eneste unntak har hun aldri før vært utenfor stammens område. Og forfølgere har ett mål for øyet, å slå henne i hjel. En ubegripelig og sterk historie om et menneske med overveldende styrke og mot. Og hun er nå en fantastisk og dyktig representant for NN og barnehjemmet. Så godt å tenke på at mine bidrag hjelper barn og unge i den ytterste nød!
Barnehjemmet har også sykestue, barnehage, kirke, en liten førskole under utbygging, og de driver økologisk landbruk. Nærmiljøet er inkludert gjennom opplæring og tilgang til helsestasjon, jordmortjeneste og barnehage. Så godt å vite at mine bidrag hjelper et trengende nærmiljø!
Turen inneholdt mye mer, og på flyet hjem tenker jeg tilbake på mine opplevelser. Vi hadde en dag på safari i Ngorongoro-krateret. Det var storslått å se eksotiske dyr som løve, elefanter, sebraer og neshorn i sitt eget habitat. Vi vandret i bananplantasjer, besøkte stammer og mennesker som bor i hus laget av kvist og kumøkk. Vi opplevde sang og dans, mye rytme og mange smil. Og vi så fattigdom og nød.
Uansett er den sterkeste opplevelsen besøket på barnehjemmet, og at jeg med egne øyne fikk se at hjelpen nytter! Dine og mine bidrag kan ikke hjelpe alle, men de hjelper noen. Og disse ‘noen’ trenger vår hjelp!