Styret

Til daglig jobber jeg som prosjektleder i Atea, men kontor i Drammen. Selskapet hjelper bedrifter med å få en bede IT-hverdag. Jeg er en av de heldige som har en trygg jobb og har hatt det gjennom hele Corona epidemien. Ikke alle er like heldige som meg.

Jeg er engasjert i NN som frivillig fordi jeg har et brennende ønske om å være med å gjøre en forskjell for noen som trenger at noen bryr seg og gjør en innsats. Vi som lever i Norge, er veldig privilegerte og heldige på så mange vis. Maten kommer på bordet, vi har tak over hodet, klær på kroppen og en trygghet for at vi blir godt ivaretatt dersom vi skulle miste jobben eller bli syke. Det er lett å ta dette for gitt i en travel hverdag, og glemme å være takknemlig for alt vi har og de mulighetene som eksisterer.

Ikke alle har det som oss. I de landene som NN har arbeid, er det skarer av mennesker om ikke har det som oss. De vet ikke alltid hvor neste måltid kommer fra, om de får betalt regningen for et sykehusopphold dersom en i familien trenger medisinsk behandling eller hvordan de skal skaffe seg inntekt. Det er nesten umulig for oss i vår trygghet og velstand å virkelig identifisere seg med denne følelsen av utrygghet og fortvilelse.

NN jobber for å hjelpe fattige barn og barnefamilier på ulike måter. Dette er en verdig sak som jeg ønsker å bruke noe av min tid på.

Mitt navn er Torhild Svalestuen, jeg er 51 år og bor i Sandefjord. Der jobber jeg i Sandefjord kommune som seksjonsleder for Oppvekst og helse. 

Jeg har vært med i styret i Norsk Nødhjelp i flere år,  men mitt første møtet med NN var gjennom mitt arbeid på Horten videregående skole hvor jeg var så heldig å få være med elever på reise til Tanzania for å besøke både Samaritan village og mikrofinansprosjektet. Menneskemøtene gjorde stort inntrykk på meg. De viste meg optimisme, fremtidshåp og muligheter for fremtiden takket være innsatsen til NN. 

Det å få være med å bidra til at barn og ungdom får mulighet til utdanning og et verdig liv er svært viktig for meg. Dette bidrar NN med hver eneste dag gjennom sitt engasjement i Tanzania, Albania og Kenya. Det å gi kvinner mulighet til selvstendighet, utdanning og skaffe seg et arbeid gjennom bistand fra NN er både utrolig rørende, men også veldig viktig for å skape vekst og mulighet for et bedre liv for barn og familiene deres.  Inkluderingsprosjektene i Albania setter jeg også utrolig stor pris på. For meg er det å kunne bidra med hjelp til selvhjelp viktig, ved å ha fokus på selvstendighet, respekt og utvikling inn mot alle de flotte menneskene vi møter!

Jeg håper mitt engasjement for barn og unge kan være med å bidra til at NN fortsatt kan gjøre en innsats i Albania, Tanzania og Kenya!

Pernille Astrup (47 år gammel)

Jeg bor i Åsgårdstrand sammen mine tre døtre og mannen min. Jeg jobber som studentprest ved Universitetet i Sørøst-Norge hvor jeg snakker mye med studenter.

I 2019 var mannen min og jeg med på en reise til Napastaaheimen i Kenya. Det gjorde dypt inntrykk å treffe nesten hundre barn som stolt viste fram sin egen seng og hyllene med personlige eiendeler. Barna som tok oss i mot med overveldende dans og sang og som var så levende, stolte og glade, berørte oss - både med sin rikdom og med sin fattigdom. Det var så mye håp forbundet med dem og de mulighetene de hadde sammenliknet med fattige barn utenfor barnehjemmet. Og samtidig sto gleden deres over en egen seng i skarp kontrast til den bortskjemte rikdommen vi nordmenn omgir oss med. 

Reisen til Kenya bidro til en kjærlighet til NN og det arbeidet som utgjør en så stor forskjell i enkeltmenneskers liv. Jeg håper jeg kan være med på å støtte det viktige arbeidet som ansatte og frivillige i NN sammen utfører.

Derfor engasjerer jeg meg i NN

“En alene kan ingenting gjøre. Det sier hundretusener”. Dette lille diktet av lyrikeren Kjell Landmark forklarer på en slående måte tingenes tilstand i verden. Etter min mening står verden i dag overfor to store kriser, en ulikhetskrise og en miljøkrise. To kriser som henger tett sammen og som begge skyldes manglende vilje til å gjøre noe. Men hvis alle bidrar med litt kan vi utrette mye! Norsk Nødhjelp (NN) bidrar med mye, og jeg er glad for at jeg kan bidra med mitt lille gjennom denne organisasjonen. I en stadig rikere verden vokser forskjellene mellom de som har mye og de som har lite. Som samfunnsøkonom har jeg gjennom hele mitt voksne liv vært opptatt av hva som bidrar til økonomisk og menneskelig utvikling. Ingen har det endelige svaret, men det vi vet er at bistand er komplisert. Det vi også vet er at store bistandsprosjekter fungerer dårligere enn de små. Det er vanskelig å nå de fattigste gjennom de store prosjektene, og slike prosjekter skaper dessuten lett store administrasjonskostnader. Smått er best i bistand – og NN driver etter dette prinsippet. Vi kan få stort utbytte av en liten sum penger i et lokalområde. NNs prosjekter illustrerer dette. Gjennom nært samarbeid med lokale organisasjoner i mottakerlandene holdes administrasjonskostnadene nede og fattigdomsorienteringen oppe. Dette sikrer at innsamlede midler kommer fram til de som trenger det mest. Norsk Nødhjelp har en administrasjonsprosent (andelen av innsamlede midler som går til administrasjon) på kun om lag 4%. Dette er imponerende i nasjonal bistandssammenheng. Lave administrasjonskostnader er først og fremst et resultat av en liten men effektiv stab og mye frivillig innsats. Jeg har tro på arbeidet NN gjør, og jeg er stolt over å kunne bidra med min lille innsats som styremedlem i organisasjonen. Støtt arbeidet til NN du også! 

Jon Reiersen

Heisann!
Jeg heter Tamara Rizi og er 24 år gammel fra Horten. For tiden bor jeg i Kristiansand der jeg studerer
på fjerde året til å bli lektor.
Norsk Nødhjelp har lenge vært en organisasjon jeg har følt en sterk tilknytning til. I 2014 var jeg i
Tanzania og Kenya sammen med NN der jeg fikk se de ulike prosjektene som jobbes med, og turen ga
meg flere lærdommer for livet. I tillegg til dette har jeg arbeidet som frivillig i organisasjonen siden
jeg var omtrent 15 år, og vært med på blant annet «Kunst for selvstendighet»-prosjektet i 2017.
Av prosjektene til Norsk Nødhjelp er jeg spesielt interessert i mikrofinans og driften av
barnehjemmene Napastaaheimen og Samaritan Village, samt inkluderingsprosjektene i Albania.
Grunntanken om at det å skape selvstendighet er den viktigste veien inn i samfunnet og mot videre
utvikling er noe av det jeg setter mest pris på ved organisasjonens verdier. Personlig håper jeg min
kompetanse innen utdanning og pedagogikk kan være et godt tilskudd i styret, da jeg mener dette er
en av de viktigste veiene mot selvstendighet.
Jeg gleder meg til å bidra i en organisasjon jeg både ser opp til, og som har vært en del av min egen
oppvekst!
Tamara

Hei!

Jeg heter Live Kristine Lindseth, er 24 år gammel og kommer fra Horten.

Akkurat nå er jeg student ved Universitet i Oslo, hvor jeg snart er ferdig med en masteroppgave i
samfunnsøkonomi. Jeg har et brennende engasjement for bistand og Norsk Nødhjelp, og det
har jeg hatt siden jeg var ung. Da jeg var 14 år fikk jeg muligheten til å være med Norsk
Nødhjelp til Kenya, og siden det har interessen min for bistand vokst. En ting jeg tror på og er
veldig opptatt av er at forvaltning av penger og ressurser kan bidra til økt livskvalitet og få
mange mennesker ut av fattigdom. Derfor har jeg også valg å ta en utdanning innenfor
samfunnsøkonomi, for en dag å kunne hjelpe til å anvende denne teorien i praksis.

På fritiden er jeg svært glad i å reise og å treffe nye mennesker. For fire år siden var jeg tilbake
på NaapastaaHeimen i Kenya, og fikk møte de samme fine menneskene jeg traff da jeg var
ung. Det var så fint å se hvor mye som hadde skjedd på barnehjemmet, og hvor mye Norsk
Nødhjelp hadde hjulpet til med en positiv utvikling der. Jeg håper at jeg kan bidra positivt i
styret til Norsk Nødhjelp med mine interesser, økende teoretiske bakgrunn og entusiasme
for frivillig arbeid!