Styret

Til daglig jobber jeg som prosjektleder i Atea, men kontor i Drammen. Selskapet hjelper bedrifter med å få en bedre IT-hverdag. Jeg er en av de heldige som har en trygg jobb og har hatt det gjennom hele Corona epidemien. Ikke alle er like heldige som meg.

Jeg er engasjert i NN som frivillig fordi jeg har et brennende ønske om å være med å gjøre en forskjell for noen som trenger at noen bryr seg og gjør en innsats. Vi som lever i Norge, er veldig privilegerte og heldige på så mange vis. Maten kommer på bordet, vi har tak over hodet, klær på kroppen og en trygghet for at vi blir godt ivaretatt dersom vi skulle miste jobben eller bli syke. Det er lett å ta dette for gitt i en travel hverdag, og glemme å være takknemlig for alt vi har og de mulighetene som eksisterer.

Ikke alle har det som oss. I de landene som NN har arbeid, er det skarer av mennesker om ikke har det som oss. De vet ikke alltid hvor neste måltid kommer fra, om de får betalt regningen for et sykehusopphold dersom en i familien trenger medisinsk behandling eller hvordan de skal skaffe seg inntekt. Det er nesten umulig for oss i vår trygghet og velstand å virkelig identifisere seg med denne følelsen av utrygghet og fortvilelse.

NN jobber for å hjelpe fattige barn og barnefamilier på ulike måter. Dette er en verdig sak som jeg ønsker å bruke noe av min tid på.

Mitt navn er Torhild Svalestuen, jeg bor i Sandefjord. Der jobber jeg i Sandefjord kommune som seksjonsleder for Oppvekst og helse.

Jeg har vært med i styret i Norsk Nødhjelp i flere år,  men mitt første møtet med NN var gjennom mitt arbeid på Horten videregående skole hvor jeg var så heldig å få være med elever på reise til Tanzania for å besøke både Samaritan village og mikrofinansprosjektet. Menneskemøtene gjorde stort inntrykk på meg. De viste meg optimisme, fremtidshåp og muligheter for fremtiden takket være innsatsen til NN.

Det å få være med å bidra til at barn og ungdom får mulighet til utdanning og et verdig liv er svært viktig for meg. Dette bidrar NN med hver eneste dag gjennom sitt engasjement i Tanzania, Albania og Kenya. Det å gi mulighet til selvstendighet, utdanning og skaffe seg et arbeid gjennom bistand fra NN er både utrolig rørende, men også veldig viktig for å skape vekst og mulighet for et bedre liv for barn og familiene deres.  Inkluderingsprosjektene i Albania setter jeg også utrolig stor pris på. For meg er det å kunne bidra med hjelp til selvhjelp viktig, ved å ha fokus på selvstendighet, respekt og utvikling inn mot alle de flotte menneskene vi møter!

Jeg håper mitt engasjement for barn og unge kan være med å bidra til at NN fortsatt kan gjøre en innsats i Albania, Tanzania og Kenya!

Jeg er Torill, 50 år, som bor i Horten sammen med mann og to snart voksne barn. Sammen med mannen min har jeg drevet Hotell Sjømilitære Samfund på Karljohansvern. Dette har vi gjort i 17 år.

Da jeg ble spurt om å være med i styret i NN svarte jeg umiddelbart ja. I min jobb er jeg hektisk opptatt med meg og mine rundt 25 medarbeidere. Det er viktig for meg å av og til kunne få tenke på andre, og ikke minst kunne bruke energien på annet enn sitt eget daglige virke. Reiselivet er hardt rammet av Corona pandemien. Dette har gjort det ekstra utfordrende for oss som bedrift.  Det er likevel viktig for meg å sette dette i et større perspektiv. Selv om jeg ikke kan utgjøre den store forskjellen for mange, er jeg sikker på at jeg kan gjøre litt for noen.

I en tid med stort fokus på bærekraft, er jeg sikker på at vi enklere kan nå våre mål, dersom vi alle bidrar der vi har muligheter. Jeg er privilegert som bor i Norge. Jeg har muligheter og er stolt over å få være en del av en flott organisasjon der hjelpen når frem. Arbeidet med mikrofinans har i lang tid interessert meg og jeg håper jeg kan være med å lære og bidra.

Grunnet pandemien har jeg ikke fått mulighet til å besøke destinasjoner der NN virker enda. Men jeg gleder meg til dette når tiden er riktig.

Heisann!
Jeg heter Tamara Rizi og er 24 år gammel fra Horten. For tiden bor jeg i Kristiansand der jeg studerer
på fjerde året til å bli lektor.
Norsk Nødhjelp har lenge vært en organisasjon jeg har følt en sterk tilknytning til. I 2014 var jeg i
Tanzania og Kenya sammen med NN der jeg fikk se de ulike prosjektene som jobbes med, og turen ga
meg flere lærdommer for livet. I tillegg til dette har jeg arbeidet som frivillig i organisasjonen siden
jeg var omtrent 15 år, og vært med på blant annet «Kunst for selvstendighet»-prosjektet i 2017.
Av prosjektene til Norsk Nødhjelp er jeg spesielt interessert i mikrofinans og driften av
barnehjemmene Napastaaheimen og Samaritan Village, samt inkluderingsprosjektene i Albania.
Grunntanken om at det å skape selvstendighet er den viktigste veien inn i samfunnet og mot videre
utvikling er noe av det jeg setter mest pris på ved organisasjonens verdier. Personlig håper jeg min
kompetanse innen utdanning og pedagogikk kan være et godt tilskudd i styret, da jeg mener dette er
en av de viktigste veiene mot selvstendighet.
Jeg gleder meg til å bidra i en organisasjon jeg både ser opp til, og som har vært en del av min egen
oppvekst!
Tamara

Mitt navn er Vibeke Bjønnes, bor i Sandefjord, født i 1972 og har en voksen datter.
Jeg er utdannet innen salgs og matbransjen i tillegg til en yrkesfaglærer utdanning. Da jeg ble spurt om å sitte i styret til NN var det ikke vanskelig for meg å si ja, siden jeg er opptatt av mennesker og ønsker å bidra til at mennesker rundt meg skal ha det bra. Jeg har tidligere jobbet flere år som frivillig i en annen organisasjon i Sandefjord. Det å bo i Norge er et priviligelium og dessverre er ikke alle like heldige. Da er det fint å være en del av NN som bidrar til at fattige barn og barnefamilier kan få det litt bedre i hverdagen. Sammen kan vi utgjøre en forskjell.

Jeg er pensjonist, utdannet sivilingeniør og har tidligere jobbet i både offentlig og privat sektor.  Opprinnelig fra Skottland, har bodd i Tønsberg i over 40 år og har tenkt å fortsette med det! Som pensjonist driver jeg blant annet med frivillig arbeid, mest for Norsk Nødhjelp og Røde Kors, og med noe lokalpolitikk.

Norsk Nødhjelp kjenner jeg som en liten og veldig effektiv organisasjon der det er lett å se at bistand kommer fram, enten det er nødhjelp til Albania, drift av barnehjem i Kenya og Tanzania eller andre prosjekter på Balkan eller i Øst-Afrika.  Det givende å være frivillig med forskjellige oppgaver, mest på lager og lasting av nødhjelp til Albania.  Hele konseptet appellerer til meg, det er en del av den sirkulære økonomien og arbeidet mot bærekraftsmålene, det er mer enn «bare» nødhjelp.  Og det er hyggelig og sosialt å være en del av laget.  Jeg har fått være med på to interessante turer til Shkodër som har gitt et bilde av alt det gode arbeid som gjøres der og hvor stort behovet er i Albania.  Turene har også bekreftet at Albania, i likhet med sine balkanske naboer, er et flott land.

Rundt 1990 jobbet jeg i Horten og ble godt kjent med innsatsen i Romania som førte til at Norsk Nødhjelp ble startet.  Noen år senere, var jeg med på en rekke bistandsprosjekter i vannsektoren i Vest-Balkan og ble kjent med forholdet i Bosnia, Albania og andre land.  Balkan er et spennende sted, både historisk og geografisk, og med store forskjeller mellom de rike og de mange fattige.  Det var min tid i Balkan som fikk meg til å fornye kontakt med Norsk Nødhjelp og til å bli fast giver.

Å være styremedlem er også en del av frivillighetsarbeid i Norsk Nødhjelp.  Frivillighet, nødhjelp og Balkan/Albania er min innfallsvinkel, men NN er så mye mer enn det, så som nytt styremedlem har jeg nok å sette meg inn i, ikke minst prosjektene i Kenya og Tanzania.  Jeg gleder meg til å kunne jobbe for at Norsk Nødhjelp kan fortsette å gjøre en forskjell.