Ezmiralda Franja sin karriere startet nemlig i det første jentelaget som noensinne var startet opp i byen Shkodër i Albania, et prosjekt som kom i gang med støtte fra Norsk Nødhjelp og mange givere i Vestfold. Vi møtte Ezmiralda Franja på hotellet som hun og resten av det albanske landslaget bodde på mens de var i Norge for å spille landskamp på Ullevål Stadion.

Ezmiralda smiler når hun tar meg i hånden og hilser. Hun gleder seg til kampen i kveld, men er redd de vil tape kampen, da Norges damelandslag er veldig gode, sier hun. Lagene møtte hverandre også i forrige uke, i Ezmiraldas hjemby Shkodër, nord i Albania.  Kampen endte 5-0 til Norge. Vi finner et fint sted å sitte litt uforstyrret i lobbyen på hotellet, og jeg har også med meg Bujar Shala som er fra Albania, men som har vokst opp i Norge, og som stiller opp som frivillig oversetter.

Ezmiralda er 27 år gammel og kommer fra landsbygda utenfor Shkodër by. I oppveksten likte hun godt å spille fotball i hagen sammen med andre barn som hun lekte med, men det var først da hun var 12 år gammel at hun fikk være med på Shkodërs aller første jentelag – ‘The Door Albania Girls Team’, støttet av blant.annet Norsk Nødhjelp, og drevet av den lokale hjelpeorganisasjonen The Door Albania. – Hvordan ble du med der? spurte jeg henne. Ezmiralda forteller at det var gymlæreren hennes på skolen som så talemtet henens og fikk henne med på laget til Norsk Nødhjelp og The Door Albania.

Fotballaget, The Door Albania Girls Team, var det første fotballaget for jenter som ble startet opp i distriktet og det kom i gang med støtte av Norsk Nødhjelp og Kiwanis Albaniahjelpen. Prosjektet hadde målsetning om å inkludere barn og unge fra fattige og sårbare familier på landsbygda, i aktivitet og fellesskap på tvers av sosiale lag  Gjennom prosjektet fikk jentene trening tre ganger i uken, utstyr, skyss, trenerteam, kamper og deltakelse på Norway Cup – alt støttet og muliggjort av giverne i Vestfold og andre steder Norge!

Det å starte på et organisert fotballag var i begynnelsen ikke så enkelt, forteller Ezmiralda. På den tiden var det helt uvanlig og nesten tabu at jenter spilte fotball. Hjemme fikk hun heller ikke noe særlig støtte fra faren sin. Han mente at Ezmiralda burde fokusere på andre ting, fordi fotball først og fremst var for gutter og menn. Heldigvis var det annerledes med moren som støttet henne og heiet på henne fra dag én! Det har betydd enormt mye å ha støtte fra moren sin, og det har gjort at hun turte å satse videre på fotball og har gitt henne styrke til å fortsette. Etter hvert så faren også hvor talentfull Ezmiralda var, og endret mening med tiden. I dag heier begge foreldrene på datteren sin. 

Med TDA Girls Team trente de flere ganger i uken og spilte kamper, og da Ezmiralda fikk muligheten til å være med på Norway Cup med laget i 2008, var det en stor opplevelse for henne. TDA Girls Team var et springbrett for henne for å komme inn i fotballen og ga henne en arena for å bli kjent med fotball, og hun forteller videre at hun alltid vil ha med seg denne tiden som en viktig del av livet sitt. Fra dette laget ble hun hentet inn til laget KF Vllaznia, som hun fortsatt spiller på.

I dag er Ezmiralda kaptein på laget KF Vllaznia, som gjør det veldig bra. De har spilt mot lag som Chelsea, Paris SG og Real Madrid, og har også kvalifisert seg for Champions League. I Albania er laget veldig kjent. Jeg spør henne hvordan det er å ha rollen som kaptein, og hun svarer at det er et stort ansvar, men som hun også har mye glede av. Hun tar oppgaven seriøst og forsøker å være et godt forbilde for de andre spillerne, og motivere dem til å gjøre det beste for laget. Heldigvis kjenner spillerne hverandre godt, slik at det har blitt enklere med tiden.

Denne kvelden på Ullevål stadion heiet vi på Ezmiralda og Albania. Gjett om vi var stolte da vi fikk drakta hennes etter kampen!