26. juni begynte barna å ankomme Arusha School allerede fra klokken halv ni om morgenen. T-skjorter ble delt ut, bagene lagt på sovesalene og nye ansikter dukket opp fra barnehjem rundt omkring i regionen.
Til sammen deltok 206 barn og ungdom – 106 jenter og 100 gutter mellom 7 og 17 år. For alle var dette første gang de deltok på et slikt arrangement.
Etter åpningsseremonien og et felles måltid startet aktivitetene. Barna ble blandet på tvers av alder, kjønn og hvilket barnehjem de kom fra.
Barna fikk selv velge hva de ønsket å delta i. Det ble fotball og nettball, 100-meter, stafett og sekkeløp. Andre valgte sang, dikt og tradisjonell dans. På scenen ble det både moteshow og en egen fremvisning av praktiske ferdigheter. Her viste barna blant annet hvordan de kunne bake brød, lage såpe og produsere hudolje.
For mange ble dette en mulighet til å vise frem noe de var gode på. Å våge å stille seg på startstreken, gå opp på en scene eller vise frem noe man har lært –vet vi betyr masse for barns mestring. Opplevelsen av å bli sett og få applaus fra andre er uvurdelig– særlig for barn som ikke har sin egen familie som heier på dem i det daglige.
Utstyret var enkelt, og ikke alle hadde sko som egnet seg til løping. Noen stilte derfor barbeint til start – uten at det la noen demper på verken innsatsen eller konkurransegleden. Det ble heiarop, latter og stor jubel da vinnerne til slutt fikk medaljer og pokaler.
Og da aktivitetene nærmet seg slutten, protesterte barna:
«Vi har fortsatt mange leker igjen. Vi er ikke ferdige, men tiden er ute!»
Noe av det viktigste ved årets Bonanza skjedde imidlertid ikke på idrettsarenaen.
Fire ungdommer mellom 15 og 17 år hadde fått en sentral rolle i gjennomføringen. De hadde deltatt aktivt i planleggingen og ledet hele programmet, kom med annonseringer og holdt taler foran både barn, voksne og representanter fra myndighetene.
Allerede under åpningen satte barna tonen med ordene:
«Watoto kwanza» – barna først.
Barn fremførte også et dikt om rettighetene til barn som vokser opp uten foreldreomsorg. To av ungdomslederne holdt deretter en formell tale til representanten fra det regionale barnevernet, der de fortalte om barnas egne behov og ønsker.
Å få stå foran voksne og myndighetspersoner og oppleve at det man har å si blir lyttet til, er viktig og ikke en selvfølge i Tanzania og nettopp dette er en viktig del av arbeidet til Norsk Nødhjelp.
Barn skal ikke bare være mottakere av hjelp. De skal få kunnskap om rettighetene sine, bli lyttet til og få reelle muligheter til å delta i saker som angår dem. Og der det er mulig, jobber vi alltid for at barn skal kunne vokse opp i en trygg familie.
Den siste morgenen ble barna delt inn etter alder for å diskutere spørsmål som berører deres eget liv.
De eldste diskuterte spørsmålet «Har barn rett til utvikling?», mens de yngre snakket om hvilke ansvar barn har – og hvilket ansvar foreldrene har for barna sine.
Slik ble Bonanza både en arena for lek og gode opplevelser og en del av det langsiktige arbeidet med barns rettigheter og medvirkning. Barna fikk ikke bare høre at meningene deres betyr noe – de fikk erfare det i praksis.
Da barna til slutt ble hentet, var ønsket det samme som kvelden før: De ville gjerne ha blitt lenger.
For et barn som vokser opp uten foreldrene sine, kan det være lett å kjenne seg annerledes eller alene. På Bonanza fikk barna møte andre med erfaringer som ligner deres egne.
De spiste sammen, sov på samme sted, konkurrerte på lag, heiet på hverandre og fikk nye venner. Barn fra forskjellige barnehjem som ikke kjente hverandre da de kom, fikk være på samme lag og oppleve noe sammen. Nettopp denne følelsen av fellesskap og tilhørighet er en viktig del av Bonanza.
For noen handlet mestringen om å løpe fort eller score mål. For andre om å tørre å stå på scenen, holde en tale eller vise frem noe de hadde øvd på. Og for alle handlet dagene om å få være barn – leke, konkurrere, le og kjenne gleden ved å være en del av et større fellesskap.
Det er nettopp derfor vi er med på å gjøre Bonanza mulig. Målet er ikke bare å gi barna noen morsomme dager, men å skape en trygg møteplass der de kan oppleve tilhørighet, bygge vennskap, kjenne på mestring og erfare at de har samme rett til lek, utvikling og deltakelse som andre barn.
Bonanza er samtidig en del av et større arbeid vi støtter i Tanzania for å styrke rettighetene og omsorgen for barn som i dag lever i barnehjem – og bidra til at flere barn på sikt kan vokse opp i trygge familier.
Bak disse dagene ligger mye arbeid. Barn fra 20 forskjellige barnehjem skulle transporteres og registreres. Det skulle organiseres trygge soveplasser med voksne til stede, mat gjennom hele oppholdet, rent drikkevann, aktiviteter og konkurranser. En sykepleier var tilgjengelig under arrangementet.
Alt dette kunne gjennomføres takket være gavene vi får fra dere som støtter Norsk Nødhjelp.
Det betyr at gavene helt konkret var med på å gi barna disse dagene – måltidene, aktivitetene, konkurransene og de gode opplevelsene.
Barna reiste hjem med medaljer, nye venner og minner fra noen dager der barna først ikke bare var et motto – men noe de fikk oppleve i praksis. Og ikke minst erfaringen av å bli sett, hørt og tatt på alvor.
Tusen takk til deg som gjorde Bonanza 2026 mulig!
26. juni begynte barna å ankomme Arusha School allerede fra klokken halv ni om morgenen. T-skjorter ble delt ut, bagene lagt på sovesalene og nye ansikter dukket opp fra barnehjem rundt omkring i regionen.
Til sammen deltok 206 barn og ungdom – 106 jenter og 100 gutter mellom 7 og 17 år. For alle var dette første gang de deltok på et slikt arrangement.
Etter åpningsseremonien og et felles måltid startet aktivitetene. Barna ble blandet på tvers av alder, kjønn og hvilket barnehjem de kom fra.
Barna fikk selv velge hva de ønsket å delta i. Det ble fotball og nettball, 100-meter, stafett og sekkeløp. Andre valgte sang, dikt og tradisjonell dans. På scenen ble det både moteshow og en egen fremvisning av praktiske ferdigheter. Her viste barna blant annet hvordan de kunne bake brød, lage såpe og produsere hudolje.
For mange ble dette en mulighet til å vise frem noe de var gode på. Å våge å stille seg på startstreken, gå opp på en scene eller vise frem noe man har lært –vet vi betyr masse for barns mestring. Opplevelsen av å bli sett og få applaus fra andre er uvurdelig– særlig for barn som ikke har sin egen familie som heier på dem i det daglige.
Utstyret var enkelt, og ikke alle hadde sko som egnet seg til løping. Noen stilte derfor barbeint til start – uten at det la noen demper på verken innsatsen eller konkurransegleden. Det ble heiarop, latter og stor jubel da vinnerne til slutt fikk medaljer og pokaler.
Og da aktivitetene nærmet seg slutten, protesterte barna:
«Vi har fortsatt mange leker igjen. Vi er ikke ferdige, men tiden er ute!»
Noe av det viktigste ved årets Bonanza skjedde imidlertid ikke på idrettsarenaen.
Fire ungdommer mellom 15 og 17 år hadde fått en sentral rolle i gjennomføringen. De hadde deltatt aktivt i planleggingen og ledet hele programmet, kom med annonseringer og holdt taler foran både barn, voksne og representanter fra myndighetene.
Allerede under åpningen satte barna tonen med ordene:
«Watoto kwanza» – barna først.
Barn fremførte også et dikt om rettighetene til barn som vokser opp uten foreldreomsorg. To av ungdomslederne holdt deretter en formell tale til representanten fra det regionale barnevernet, der de fortalte om barnas egne behov og ønsker.
Å få stå foran voksne og myndighetspersoner og oppleve at det man har å si blir lyttet til, er viktig og ikke en selvfølge i Tanzania og nettopp dette er en viktig del av arbeidet til Norsk Nødhjelp.
Barn skal ikke bare være mottakere av hjelp. De skal få kunnskap om rettighetene sine, bli lyttet til og få reelle muligheter til å delta i saker som angår dem. Og der det er mulig, jobber vi alltid for at barn skal kunne vokse opp i en trygg familie.
Den siste morgenen ble barna delt inn etter alder for å diskutere spørsmål som berører deres eget liv.
De eldste diskuterte spørsmålet «Har barn rett til utvikling?», mens de yngre snakket om hvilke ansvar barn har – og hvilket ansvar foreldrene har for barna sine.
Slik ble Bonanza både en arena for lek og gode opplevelser og en del av det langsiktige arbeidet med barns rettigheter og medvirkning. Barna fikk ikke bare høre at meningene deres betyr noe – de fikk erfare det i praksis.
Da barna til slutt ble hentet, var ønsket det samme som kvelden før: De ville gjerne ha blitt lenger.
For et barn som vokser opp uten foreldrene sine, kan det være lett å kjenne seg annerledes eller alene. På Bonanza fikk barna møte andre med erfaringer som ligner deres egne.
De spiste sammen, sov på samme sted, konkurrerte på lag, heiet på hverandre og fikk nye venner. Barn fra forskjellige barnehjem som ikke kjente hverandre da de kom, fikk være på samme lag og oppleve noe sammen. Nettopp denne følelsen av fellesskap og tilhørighet er en viktig del av Bonanza.
For noen handlet mestringen om å løpe fort eller score mål. For andre om å tørre å stå på scenen, holde en tale eller vise frem noe de hadde øvd på. Og for alle handlet dagene om å få være barn – leke, konkurrere, le og kjenne gleden ved å være en del av et større fellesskap.
Det er nettopp derfor vi er med på å gjøre Bonanza mulig. Målet er ikke bare å gi barna noen morsomme dager, men å skape en trygg møteplass der de kan oppleve tilhørighet, bygge vennskap, kjenne på mestring og erfare at de har samme rett til lek, utvikling og deltakelse som andre barn.
Bonanza er samtidig en del av et større arbeid vi støtter i Tanzania for å styrke rettighetene og omsorgen for barn som i dag lever i barnehjem – og bidra til at flere barn på sikt kan vokse opp i trygge familier.
Bak disse dagene ligger mye arbeid. Barn fra 20 forskjellige barnehjem skulle transporteres og registreres. Det skulle organiseres trygge soveplasser med voksne til stede, mat gjennom hele oppholdet, rent drikkevann, aktiviteter og konkurranser. En sykepleier var tilgjengelig under arrangementet.
Alt dette kunne gjennomføres takket være gavene vi får fra dere som støtter Norsk Nødhjelp.
Det betyr at gavene helt konkret var med på å gi barna disse dagene – måltidene, aktivitetene, konkurransene og de gode opplevelsene.
Barna reiste hjem med medaljer, nye venner og minner fra noen dager der barna først ikke bare var et motto – men noe de fikk oppleve i praksis. Og ikke minst erfaringen av å bli sett, hørt og tatt på alvor.
Tusen takk til deg som gjorde Bonanza 2026 mulig!
